Luftledninger er en type kraftledning som overfører elektrisk energi eller kommunikasjonssignaler ved å henge ledere over bakken, støttet av stolper og tårn. De er mye brukt i kraftoverføring og kommunikasjonsnettverk.
Deres grunnleggende egenskaper inkluderer hovedsakelig:
Klar strukturell sammensetning: Overhead kraftledninger er hovedsakelig sammensatt av ledere, isolatorer, stolper og tårn, tverrarmer, maskinvare, fyrledninger og jordingsenheter.
Ledere: Brukes til å lede strøm; Vanlige materialer er ståltråd med-kjerner i aluminium, som balanserer ledningsevne og mekanisk styrke.
Isolatorer: Isoler lederne fra stolpene og tårnene, og forhindrer strømlekkasje.
Stolper og tårn: Støtt hele kraftledningssystemet; klassifisert etter materiale, inkluderer de armerte betongstenger og jerntårn.
Maskinvare og kabelledninger: Brukes til å fikse, koble til og forbedre stabiliteten til stolpene og tårnene, noe som reduserer påvirkningen av eksterne krefter.
Leggemetode: Utsatt i luften: Ledningene går langs banen til kraftstolper eller tårn, hengt opp mellom bygninger eller terreng, avhengig av naturlig plass for kabling. Egnet for områder med eksisterende polressurser, praktisk konstruksjon og lave kostnader.
Svært utsatt for miljøpåvirkning: Fordi ledningene er utsatt, er de sårbare for forstyrrelser fra naturlige faktorer som sterk vind, lynnedslag, snø og forurensning, noe som kan føre til feil eller strømbrudd. Derfor kreves lynbeskyttelsesanlegg (som lynavledere) og jordingssystemer for å øke sikkerheten.
Noe innvirkning på landbruk og landskap: En sikker avstand må opprettholdes i hele overføringskorridoren, spesielt for-høyspentlinjer som krever beskyttede områder. For eksempel er en 15-meters forlengelse på hver side av en 220 kV-ledning utpekt som et vernet område. I tettbygde byområder skal også sikkerhetsavstanden fra bebyggelse etter maksimal vindavbøyning vurderes.
Enkel å vedlikeholde og reparere: Linjene har høy synlighet, feilpunkter er enkle å lokalisere, og vedlikehold er relativt praktisk, noe som gjør dem egnet for rask utplassering og nødkommunikasjonsstøtte.
Enkel å vedlikeholde og reparere: Linjene er godt synlige, feilpunkter er enkle å lokalisere, og vedlikehold er relativt praktisk, noe som gjør dem egnet for rask utplassering og nødkommunikasjonsstøtte. Spenningsnivåer kan bestemmes visuelt. De kan grovt bestemmes av antall isolatorskiver, tårnhøyde og antall ledersplitter:
7 isolatorskiver tilsvarer typisk 110 kV, 11 skiver til 220 kV og 28 skiver til 500 kV. Høyere spenninger krever høyere tårn; et 220 kV tårn er omtrent 30-40 meter høyt, mens et 500 kV tårn kan nå over 50 meter.